EU-kommisjonen pålegger Microsoft €561 millioner i bot for teknisk feil på nettleservalgskjermen

EU-kommisjonen kunngjorde i dag en bot på 561 millioner euro på Microsoft for ikke å overholde forpliktelser knyttet til brukernettleservalg. På grunn av teknisk feil, dukket ikke nettleservalgskjermen opp på PC-er solgt i EU fra perioden mai 2011 til juli 2012, noe som forårsaket manglende overholdelse av forpliktelsen til EC.

Microsoft beklaget den tekniske feilen og ga følgende uttalelse.

Vi tar fullt ansvar for den tekniske feilen som forårsaket dette problemet og har beklaget det. Vi ga kommisjonen en fullstendig og ærlig vurdering av situasjonen, og vi har tatt skritt for å styrke vår programvareutvikling og andre prosesser for å unngå denne feilen – eller noe lignende – i fremtiden.

Full pressemelding etter pause.

Antitrust: Kommisjonen bøter Microsoft for manglende overholdelse av forpliktelser om nettleservalg

EU-kommisjonen har pålagt Microsoft en bot på 561 millioner euro for å ha unnlatt å overholde sine forpliktelser om å tilby brukere en nettleserskjerm som lar dem enkelt velge sin foretrukne nettleser. I 2009 hadde Kommisjonen gjort disse forpliktelsene juridisk bindende for Microsoft frem til 2014 (se IP/09/1941). I dagens vedtak finner kommisjonen at Microsoft ikke klarte å rulle ut nettleservalgskjermen med sin Windows 7 Service Pack 1 fra mai 2011 til juli 2012. 15 millioner Windows-brukere i EU så derfor ikke valgskjermen i denne perioden. Microsoft har erkjent at valgskjermen ikke ble vist i løpet av den tiden.

Kommisjonens visepresident med ansvar for konkurransepolitikk Joaquín Almunia sa: "I 2009 avsluttet vi etterforskningen vår om et mistenkt misbruk av dominerende posisjon fra Microsoft på grunn av koblingen av Internet Explorer til Windows ved å akseptere forpliktelser fra selskapet. Juridisk bindende forpliktelser oppnådd i antitrustvedtak spiller en svært viktig rolle i vår håndhevingspolitikk fordi de gir mulighet for raske løsninger på konkurranseproblemer. Slike avgjørelser krever selvfølgelig streng overholdelse. Manglende etterlevelse er en svært alvorlig overtredelse som må sanksjoneres tilsvarende.»

I desember 2009 hadde kommisjonen gjort juridisk bindende for Microsofts forpliktelser tilbudt av det amerikanske programvareselskapet for å løse konkurranseproblemer knyttet til koblingen av Microsofts nettleser, Internet Explorer, til det dominerende klient-PC-operativsystemet Windows (se IP/09/1941 , MEMO/09/558 og MEMO/09/559). Spesifikt forpliktet Microsoft seg til å gjøre tilgjengelig i fem år (dvs. frem til 2014) i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet en "valgskjerm" som gjør det mulig for brukere av Windows-operativsystemet å velge på en informert og objektiv måte hvilke nettlesere de ønsker å installere i tillegg til, eller i stedet for, Microsofts nettleser.

Valgskjermen ble gitt fra mars 2010 til europeiske Windows-brukere som har Internet Explorer angitt som standard nettleser. Mens den ble implementert, var valgskjermen svært vellykket blant brukerne: for eksempel, frem til november 2010, ble 84 millioner nettlesere lastet ned gjennom den. Da manglende overholdelse ble oppdaget og dokumentert i juli 2012, åpnet kommisjonen en undersøkelse (se IP/12/800) og før den tok en avgjørelse meddelt Microsoft dens formelle innvendinger i oktober 2012 (se IP/12/1149).

Dette er første gang Kommisjonen har måttet bøtelegge et selskap for manglende overholdelse av et forpliktelsesvedtak. Ved beregningen av boten tok kommisjonen hensyn til overtredelsens grovhet og varighet, behovet for å sikre en avskrekkende effekt av boten og, som en formildende omstendighet, det faktum at Microsoft har samarbeidet med kommisjonen og gitt informasjon som hjalp Kommisjonen skal undersøke saken effektivt.

Bakgrunn

Når kommisjonen finner et brudd på EUs antitrustregler som for eksempel misbruk av en dominerende markedsposisjon (artikkel 102 i traktaten om Den europeiske unions funksjon), kan den treffe en beslutning i henhold til artikkel 7 i EUs antitrustforordning (1/ 2003) som forbyr slik oppførsel og innfører sanksjoner. Kommisjonen kan ilegge bot inntil 10 % av foretakets samlede omsetning i det foregående regnskapsåret.

Imidlertid kan Kommisjonen i henhold til artikkel 9 i forordningen også avslutte en kartellundersøkelse ved å gjøre rettslig bindende forpliktelsene som tilbys av de berørte selskapene. En slik artikkel 9-avgjørelse konkluderer ikke med at det foreligger et brudd på EUs antitrustregler og pålegger ikke en sanksjon. Den forplikter imidlertid de berørte selskapene juridisk til å overholde forpliktelsene. Siden forordningen trådte i kraft i 2003, har Kommisjonen tatt 29 vedtak i henhold til artikkel 9, inkludert vedtaket om Internet Explorer (IP/09/1941).

Hvis et selskap bryter slike forpliktelser, gir artikkel 23 (2) i antitrustforordningen kommisjonen fullmakt til å ilegge bøter på inntil 10 % av dets totale omsetning i det foregående forretningsåret.

Kommisjonens etterforskning av koblingen av Windows og Internet Explorer var forskjellig fra antitrustsaken som involverte Microsoft, som ble avsluttet i 2004 med en avgjørelse som fant at Microsoft hadde misbrukt sin dominerende stilling og ilagt bøter. Denne saken fokuserte på interoperabilitet mellom Windows og arbeidsgruppeservere og på koblingen av Windows Media Player til Windows (IP/04/382).